Klikk på bilde for større bilde av Gerd Sjøstrøm

De fleste av oss går med den oppfatning at det aldri er noen av oss som blir syke og langt ifra dør. Dette til tross for at døden er like sikker som fødselen. At noen går bort skjer bare med andre og er noe vi bare leser eller hører om. Derfor er vi ofte helt uforberedt når det rammer oss.

I hele vårt samliv hadde Gerd stått ved min side og vært min beste mentor og kjæreste. Fra en beskjeden start med 1 rom og delt kjøkken og bad, gjennom utdannelse, via interessante og utfordrende 8 år på Møre, fra 1980 tilbake i Bergen, og frem til AFP i 1999/2000, da Shell slukte ”mitt” oljeselskap FINA, var hun alltid ved min side.

Fra år 2000 oppmuntret hun meg til å bygge ut og lede itBergen. Hun var aldri syk men foretaksom og elsket å arbeide med planter og annet hagearbeid. Derfor kom det som et sjokk da Gerd i januar i år (2008), fikk konstatert kreft med spredning. Selv om det var et sjokk var jeg opptimist og nesten sikker på at dette skulle vi klare i felleskap.

Gerd var tapper og klaget aldri, selv om hun hadde mye smerter før og under behandlingen. Personalet ved Kreftavdeling Post 1, ved Haukeland Universitetssykehus, som underbemannet gjorde en fantastisk jobb, var veldig glad i min kone. Selv reagerte Gerd på de pasientene som alltid klaget på betjeningen helt ute grunn. Selv var hun var alltid takknemmelig for den hjelpen hun fikk, også fra Hjemmesykepleien i Åsane. Jeg synes fortsatt at jeg hører praten og latteren fra Gerd og Hjemmesykepleierne på badet!

Gerd som vakker brud 1963.

I begynnelsen av juli i år (2008) døde Gerd plutselig og uventet i vårt hjem.  Dødsfallet kom helt uvente, fordi alle de siste prøvene var positive. Dødsfallet skyltes i følge legene bivirknig av cellekurene. Gerd ble 66 år gammel. Heldigvis var jeg til stede, og hun døde i armene mine. For meg var det en traumatisk og sjokkerende opplevelse, men i ettertid fint at det sluttet som det begynte, med det vi det to hadde lovet hverandre 45 år tidligere: "Å leve sammen i gode og onde dager inntil døden skilte oss ad". Seinere kom det en sorg og et savn etter 45 års ekteskap, som nesten slo meg helt ut og tappet meg helt for energi og krefter. Klikk for større bilde.

Brudeparet Gerd og Fredrik 09.11.1963.

En liten flik av Gerds hage

Det var derfor en traumatisk opplevelse for mine døtre og meg da de bar Gerd ut av huset. Turen gikk gjennom en hage hun elsket og hvor hun gjennom 28 år hadde jobbet og slitt og med kjærlig hånd og en spesiell glede hadde fått planter, busker og trær til å spire og gro. Hagen viste sin takk og ærbødighet med å stråle. Klikk for større bilde.

Gerd i arbeid 1982.

Etter som vi alle var knust av sorg, og da Gerd var et stille og rolig menneske, snakket vi om å forestå bisettelsen i all stillhet og uten for mye oppmerksomhet. Dødsannonsen ville vi sett inn etter bisettelse. I den mentale tilstand vi var i, mente vi at det var slik Gerd ville ha ønsket det! Klikk for større bilde

Fra venstre: Tina,  Hanne og Gunn i bunader brodert og sydd av Gerd (1983)

Heldigvis ble vi overtalt til å sette inn dødsannonsen før bisettelsen, noe som gjorde at naboer og venner tok kontakt og vi kunne snakke ut om Gerd, sorg og savn. Alle var glade for å kunne gi uttrykk for sine tanker og føleser rundt Gerds bortgang. Hadde vi derimot valgt den første løsningen, kunne vi ha skjermet unna folk som gjerne ville ha kontakt, noe som kunne ha isolert oss og dermed forsterket vår egen sorg.

Stolt mor til bruden Gunn.  (1986)

Vår familie hadde alle 7 barnebarna med hele tiden, under samtaler, sorgbearbeiding, planlegging, syning og bisettelse av Gerd. Dette var noe de selv ønsket, og de har uttalt i ettertid at dette hjalp på bearbeidelsen av sorgen. Gerd fikk en enkel, vakker og verdig bisettelse. Det var meget sterkt, og det ble tydelig for meg at det ikke akkurat var slik jeg hadde sett for meg at fremtiden skulle bli. Under minnestunden hjemme, holdt vår yngste datter Hanne, en vakker tale til/om sin mor fra oss 4. Klikk for større bilde

En stolt mormor med det 1. av 7 barnebarn, Kristian. (1986)

Vår familie med barnebarn valgte å reise bort samme etter bisettelsen. Sammen med barnebarna snakket vi mye om Mormor Gerd, og alt hun har betydd for oss, og hvordan vi skulle takle savnet. Det var mange tårer, men det var også plass til litt latter og glede i forbindelse med gode minner. Et av våre barnebarn, Marius, syntes det var feil at mormor måtte gå bort for at all vi andre skulle komme tettere innpå hverandre. Det ser ut som at vi i sorg åpner mer opp for våre egne følelser og lar barna komme tettere innpå oss og at vi lettere dele vår sorg og savn med dem. Det at familien var sammensveiset var noe som virkelig gledet Gerd. Klikk for større bilde

Vi valgte denne måten til å begynne bearbeidelsen av vår sorg på, men i svært lang tid vil det daglige savnet av Gerd være et stort åpent sår, som ifølge andre til slutt blir til et arr. Det vil fortsatt falle mange tårer, men alle minnene om vår Gerd, vil alltid være med oss i våre hjerter. Der kan du aldri erstattes!

Klikk for større bilde

Gerd var en svært viljesterk og arbeidsom person. Hun var ikke redd for å få skit under neglene. Selv ikke "steinarbeid" syntes hun var for tungt! Her fra arbeid med hagen i front av huset i 1982, sammen med faren Gustav og ego.

Ingen er med oss for alltid,
tiden forsvinner så fort,
men minnene får vi får vi beholde,
til lindring,
når savnet blir så stort.

Kjære Gerd. Du var høyt elsket og er nå dypt savnet.
I kjærlighet din Fedrik 

            Send meg gjerne en tilbakemelding.

Fredrik

NB! I årene 1972-80 bodde vi, grunnet min jobbsituasjon, i Ålesund. Derfor har alle 3 døtrene våre Sunnmørs bunad, sydd og brodert av Gerd. Se bilde ovenfor. Også i disse årene var hun limet i familien vår, med 3 skolejenter i en "fremmed by", og med undertegnede stadig på reisefot i forbindelse med jobben, eller som spillende trener i Spjelkavik IL. Etter som barnebarna kom til, ble hun den mormor som strikket, broderte og sydde til alle og som barnebarna elsket, og som de gledet til å besøke og å være sammen med. Nystekte vafler var alltid på plass. Undertegnede fikk en sterk følelsesmessig reaksjon etter arbeid i hagen, et arbeid med blomster og vekster som Gerd tidligere alltid hadde hatt hånd om. Da jeg kom inn følte meg helt tom og helt utmattet. Jeg søkte da i Google og fant at det å skrive var god terapi. Slik ble denne siden unnfanget. Du finner mer her.

Gerd på Sognefjellet 2005. Mot Tromsø.

Til andre som sliter med sorgen. Det tar tid å komme gjennom sorgarbeidet. En dag er man ganske bra, for neste dag å være helt på bånn. De daglige små opplevelsene som man delte, både de som man tok som en selvfølge og de som man kunne snakket om, er nå borte. Dette øker savnet. Man føler seg ofte helt forlatt!

Retur fra Tromsø 2005. Rast på fjellet.

Det er viktig at man snakker med noen om sorgen og savnet, og ikke går rundt å bærer på dem alene. Dersom du er ensom og ikke har noen å snakke med, kan/bør du søke hjelp via fastlegen som skaffer deg henvisning! Du kan også kontakte Kreftforeningen lokalt. Finn din Seksjon! Gerds båre i Eidsvåg kirke 10.07.08.

I forbindelse med savnet ønsker vi ofte våre kjære tilbake, og ser for oss tidligere tiders minner, slik hun eller han var den gang. Dette er nok en litt egoistisk tankegang av oss. Vi bør være realistisk nok til å innse, at så syk som vedkommende var, kom det som en befrielse for dem å slippe taket på sykdommen og alle plagene. Vi må håpe at alle de gode minnene vil bygge oss opp til å komme oss videre i livene våre! Gerds grav 09.11.2008.

Noe som er vanlig i forbindelsen med sorg, er de spørsmål, og enkelt ganger bebreidelser man retter mot seg selv. Gjorde jeg alt riktig? Burde jeg brukt mer tid på oppfølging i forkant av sykdommen? Disse og en rekke andre spørsmål er det vanlig vil dukke opp.

Selv har jeg slitt en del med spørsmål om jeg brukte for mye tid på å bygge opp itBergen fra starten i 2000, da "mitt oljeselskap FINA" ble slukt av Shell. Selv var Gerd stolt av arbeidet jeg gjorde og ville at jeg skulle fortsette med det. Spesielt viktig mente hun det var etter at hun ble syk. I dag er det en fattig trøst!

Troen kan være en trøst og berikelse i sogen, selv om den ikke alltid gir oss alle de svarene vi ønsker, når vi mister en kjær. Denne mangel på svar gjør at mange er på leit via andre kanaler, som klarsynte etc. Selvfølgelig er det her som innen mye som har med tro og psykologi å gjøre, en rekke ”lurendreiere”. Men det viser seg at det finnes en rekke personer som både er klarsynte og kan kanalisere bevissthet.

Svært mange finner i dag også trøst i TVN/FEM sine programmer om Lisa Williams som kan kanalisere våre kjære. Mange tror at vi får våre øyne åpnet når vi er rede for det. Men det viktigste er å huske Trond Viggo Torgersens sang: "Tenke sjæl!"

Her finner du en side med svært mange gode og gjennomtenkte råd i forbindelse med sorgbearbeiding:
Å leve i og gjennom sorg

Her finner du mer om Begravelsesbyråer.     Gravsteiner/Gravstøtter

27.03.09 Undertegnede sliter fremdeles med sorg og savn etter Gerd. Jeg kan ha en hel grei dag for plutselig ved en bagatell å få tårene til å strømme. Ved en bisettelse av en venn i dag, kom en rekke ting opp igjen, og minnene strømmer på.

Jeg har også arbeidet en del med å ta ut Gerds klær og annet, og har heldigvis hatt god hjelp fra mine døtre. Jeg opplevde det spesielt vanskelig å fjerne en del av Gerd sine ting. Jeg må flere ganger ta meg selv i å ønske å hente tilbake ting vi har fjernet. Jeg vet dette er en prosess som jeg må igjennom før trykket letter etter hvert. Men det er tøfft!

search: savn, sorg, sorgarbeid, sorgbearbeidelse, sorgbearbeiding, miste sin kjære, Gerd Sjøstrøm

Copyright © by itBergen.no™ All Right Reserved.

Publisert den: 2008-09-09 (3652 lesninger)